Show simple item record

dc.contributor.authorBuseth, Sigrid
dc.date.accessioned2020-10-21T06:48:11Z
dc.date.available2020-10-21T06:48:11Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2684018
dc.descriptionErfaringsbasert master i etterforskningen_US
dc.description.abstractI Norge stilles det ikke krav til etterforskere som skal ta politiavhør av et mistenkt barn under 18 år utover den obligatoriske avhørsopplæringen på Politihøgskolen. Denne opplæringen, som kalles KREATIV, er rettet inn mot voksne og har lite fokus på barns sårbarhet. Norsk regelverk knyttet til avhør av mistenkte er også i hovedsak rettet mot voksne og lite tilpasset barn. Dette er ikke i tråd med internasjonale standarder som Norge har forpliktet seg til å følge. Internasjonalt regelverk tilsier at mistenkte barn fullt ut skal forstå rettighetene sine. I tillegg stilles strenge krev dersom et mistenkt barn avhøres uten forsvarer tilstede. Nasjonale undersøkelser tyder på at forsvarer er tilstede i svært få avhør av mistenkte barn, spesielt i initialfasen. Heller ikke verge er tilstede i en stor del av avhørene. Dette fører til at norske barn som er mistenkt for straffbare forhold ofte er overlatt til seg selv i avhørssituasjonen. Denne studien undersøker hvordan ti barn på 15 år forstår de rettighetene som blir gitt en mistenkt i et politiavhør. Det blir benyttet kvalitative intervjuer innenfor fenomenologisk hermeneutisk forskningstradisjon. Barna ble satt inn i en såkalt case og deretter gjort kjent med rettighetene til et mistenkt barn i en oppstart av et fiktivt politiavhør. Deretter ble de i semistrukturerte intervju stilt spørsmål om betydningen av begreper og rettigheter. Funnene viser at mange av barna gav inntrykk av at de forsto rettighetene i mye større grad enn det som viste seg å være tilfelle. Til tross for manglende forståelse av rettighetene, stilte barna få avklarende spørsmål til avhøreren. Mange av barna hadde et inntrykk av at det var straffbart å lyve. Videre var det ingen av barna som ønsket å ha forsvarer tiltede i avhøret, selv om noen i intervjuet i etterkant sa de ville ha hatt det i et reelt avhør. Noen var usikre på hva en forsvarer var. Flesteparten av barna ville heller ikke hatt foreldrene tilstede i et reelt avhør. Funnene blir drøftet opp mot regelverk, teori, tidligere forskning og studier. Målet er å finne ut om dagens regelverk og barns forståelse er tilstrekkelig til at barns rettssikkerhet blir ivaretatt når de i avhør har status som mistenkt. Studien indikerer at barn ikke forstår rettighetene tilstrekkelig til å ivareta egen rettssikkerhet i politiavhøret slik reglene er nå. Etterforskere som avhører mistenkte barn synes verken ha nødvendig kompetanse til å ivareta barnets sårbarhet, eller barns rettigheter. Avhørers dilemma i saker hvor barn er mistenkt blir avslutningsvis drøftet sett i lys av samfunnets krav, barnets sårbarhet og verges rettigheter.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherPolitihøgskolenen_US
dc.subjectmasteroppgaveren_US
dc.subjectpolitivitenskapen_US
dc.subjectkvalitativ metodeen_US
dc.subjectintervjuen_US
dc.subjectpolitiavhøren_US
dc.subjectavhøren_US
dc.subjectbarnen_US
dc.subjectrettssikkerheten_US
dc.subjectcasestudieen_US
dc.subjectetterforskningen_US
dc.subjectmistenkteen_US
dc.subjectstraffesaken_US
dc.subjectbevisen_US
dc.subjectmenneskerettigheteren_US
dc.subjectregelverken_US
dc.titleEn studie av 15 år gamle barn og deres forståelse av mistenktes rettigheter i politiavhøren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionacceptedVersionen_US
dc.source.pagenumber89en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record