| dc.description.abstract | Dette er en kvalitativ forskningsstudie som har undersøkt etterforskeres oppfatninger om evaluering av etterforskning. Formålet med oppgaven har vært å belyse hvilke oppfatninger etterforskere har på evaluering av etterforskning i den hensikt å få økt kunnskap innenfor området. Studiet har i tillegg til hensikt å være et bidrag i det pågående arbeidet med å etablere metoder for systematisk erfaringslære innen etterforskning.
Masteroppgaven har undersøkt følgende problemstilling: Hvilke oppfatninger har etterforskere om evaluering av etterforskning?
Studiet er bygget på dybdeintervju av fem etterforskere, ansatt ved to ulike politidistrikt. Innhentet datamateriale er undersøkt mot evalueringsteori i tillegg til organisasjons- og læringsteori.
Funn viser at utvalget har en omforent lik forståelse av evalueringsbegrepet tett knyttet til evalueringsbegrepet slik det benyttes i dagligtalen. Evaluering anses å være en gjennomgang av et arbeid for å se etter læringspunkter. I tillegg beskriver utvalget evaluering å være en jakt på feil og mangler. Evaluering forstås i stor grad som en kvalitativ vurdering av etterforskning.
Utvalget oppgir ikke å være gitt opplæring i evaluering. De anser sin kompetanse innen etterforskning som overførbar til evaluering. Utvalget sammenblander etterforskning og evaluering. Ingen av informantene har kjennskap til forskningsbaserte evalueringer. Informantene redegjør for flere evalueringskriterier som kan inngå i evaluering av etterforskning men beskriver i liten grad metoder for evaluering. Til tross for en lik forståelse av evalueringsbegrepet beskriver informantene ulike fremgangsmåter for evaluering av etterforskning. Utvalget har erfaring med å gjennomføre evalueringer men i liten grad systematiske evalueringer.
Utvalget har stor tiltro til evaluering; de anser evaluering å bidra til læring og personlig utvikling, økt kvalitet i etterforskning, samt unngåelse av gjentagende feil i etterforskningsarbeid. I informantenes beskrivelser av utfordringer ved evaluering peker de i hovedsak på utenforliggende begrensninger og redegjør ikke for begrensninger ved evaluering i seg selv. | nb_NO |
