Kompetansekriterier for å bli pb.2 og pb.3: Hvordan bidrar kompetansekriterier til å utvikle kompetanse i politietaten?

Abstract

Denne oppgaven omhandler kompetansekriteriene som må oppfylles for å kvalifisere til politibetjent 2 og politibetjent 3. Jeg har undersøkt formålet med- og opplevelsen av kompetansekriteriene, og hvorvidt de bidrar til å utvikle kompetansen i etaten. Formålet blir belyst ved en dokumentanalyse av Politidirektoratet (POD) sitt rundskriv 2002/04. Opplevelsen blir hovedsakelig belyst med bakgrunn i intervjuer av fire politibetjenter. Problemstillingene mine har følgende utforming: Hva er formålet med kompetansekriteriene, og i hvilken grad er de kunnskap- og kompetanseutviklende? Hvordan opplever politibetjentene kompetansekriteriene i praksis, og i hvilken grad oppleves de kunnskap- og kompetanseutviklende? For å finne ut av om kompetansekriteriene er kompetanseutviklende har jeg sett de i lys av Linda Lai sin modell om strategisk kompetanseledelse, hvor kompetansekriteriene anses som et kompetanseutviklende tiltak; i forkant av et kompetanseutviklende tiltak bør det være en kompetanseplanlegging, og i etterkant bør det være en evaluering av tiltaket (Lai, 2013). Kompetansekriteriene er ment for å øke politibetjentenes kompetanse. På bakgrunn av mine funn kan det tyde på at det mangler en overordnet kompetanseplanlegging som bakgrunn for utforming av kompetansekriteriene. Informantene forteller også om en selvstyrt kompetanseplanlegging i forkant av oppfyllelsen av kompetansekriteriene. Både med bakgrunn i rundskrivets beskrivelse av kompetansekriteriene og informantenes opplevelse, finner jeg at kompetansekriteriene kan føre til at politibetjentene lærer noe ved å oppfylle kompetansekriteriene. Både i politietaten generelt, og i distriktet hvor jeg foretok intervjuer ser det ut til å mangle en overordnet kompetanseplan. Uten en kompetanseplan, som styrer kompetansekriteriene inn mot den kompetansen som anses nødvendig i forhold til overordnede mål og strategier, vil opparbeidet kompetanse fremstå som tilfeldig og lite styrt. Det vil også være vanskelig å foreta en evaluering av kompetansekriteriene, da det ikke er definerte mål for de enkelte kriteriene som de kan måles opp imot. Dette skyldes igjen av en manglende overordnet strategi og en kompetanseplan i både politietaten generelt, og i distriktet hvor jeg foretok intervjuer.