Moralpolitiet

Abstract

Moralister oppfattes ofte som formanende bedrevitere. Allerede Peer Gynt rimer slik om sin medpassasjer: «Der slap det ud af ham tilsidst; – han var en tråkig moralist».1 Bokmåls-ordboka understreker denne oppfatningen. Der beskrives moralisering som noe «ofte -nedsettende: preke moral, gi formaninger», og eksempelet boka gir er at «det nytter lite å moralisere».2 Men hva kjennetegner moralisme?

I denne artikkelen belyses fenomenet gjennom å studere hva som er moralismens typiske tema, hvordan fenomenet arter seg, og til sist hvilken funksjon moralisme har – på godt og vondt i samfunnet – med eksempler fra politiarbeid. Min påstand er at moralisme har en viktig, men problematisk sosial funksjon i samfunnet, og at politiet utgjør en av de tydeligste eksponentene for moralisme.