Show simple item record

dc.contributor.advisorAas, Geir
dc.contributor.advisorStrype, Jon
dc.contributor.authorLade, Hans Petter
dc.date.accessioned2017-02-15T07:25:48Z
dc.date.available2017-02-15T07:25:48Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2430807
dc.descriptionMasteroppgave i politivitenskapnb_NO
dc.description.abstractMasteroppgaven er en kvalitativ studie basert på fenomenologisk-hermeneutisk metode. Temaet for oppgaven er hvordan bevæpnet politi håndterer publikum på ordinære ordensoppdrag hvor våpen ikke er en del av politiets handlingsalternativer. Problemstillingen for studien er: "Vil generell bevæpning av norsk politi kunne skape avstand og endret kommunikasjon med publikum?" Oppgavens empiri er hentet fra cirka 100 timers feltarbeid ved Sentrum politistasjon i Oslo politidistrikt og Lillehammer politistasjon i Gudbrandsdal politidistrikt. Feltarbeidet har bestått av deltakende observasjon av uniformerte politipatruljer og 15 dybdeintervjuer av politibetjenter ved ordensavdelingene. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden desember 2014 til mars 2015, som sammenfalt med de første månedene av den midlertidige bevæpningen. Samtlige informanter var bevæpnet med pistol da feltarbeidet ble gjennomført. Funnene viser at det tilsynelatende er lite som endres i måten politiet håndterer publikum på selv om de er bevæpnet. Imidlertid gjør frykten for at politiet skal bli fratatt tjenestevåpenet at politibetjentenes bevissthet rundt risiko og sikkerhet øker – noe som kan innebære at politibetjentene gjør konkrete tiltak som øker avstanden til publikum. Studien avdekker at politibetjentene mangler kunnskap om hvilke situasjoner som innebærer økt risiko for å bli fratatt tjenestevåpenet, og at politibetjentene dermed klassifiserte publikum ut fra en mer generell erfaring med hvor de møter motstand. Informantene skiller grovt sett mellom «vanlige folk» og «fylla på byen». Dette representerer tilsynelatende også et skille i taktikken, hvor de som oppfattes som «vanlige folk» møter et bevæpnet politi som opptrår med samme nærhet som tidligere, mens de som havner utenfor denne kategorien kan oppleve et mer skeptisk og tilbakeholdent politi. Funnene antyder også at politibetjentene, på grunn av frykt for å bli fratatt tjenestevåpenet, velger en mer tilbakeholden taktikk som innebærer mindre inngripende midler enn tidligere. Dersom dette er riktig, vil det at politiet bærer våpen, i enkelte tilfeller også kunne lede til mindre bruk av makt. Informantene ga også uttrykk for at de manglet trening i å utføre ordinære politioppdrag med våpen på hofta, og flere påpekte at norsk politi ikke er trent til å foreta bevæpningsvurderingen på selvstendig grunnlag(Fullstendig sammendrag i oppgaven).nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherPolitihøgskolennb_NO
dc.subjectmasteroppgavernb_NO
dc.subjectpolitivitenskapnb_NO
dc.subjectkvalitativ metodenb_NO
dc.subjectbevæpningnb_NO
dc.subjectpolitinb_NO
dc.subjectrisikovurderingnb_NO
dc.subjectpolitiforskningnb_NO
dc.subjectkommunikasjonnb_NO
dc.subjectpublikumnb_NO
dc.titleMed våpen på hofta: En kvalitativ studie av politibetjenters håndtering av publikum under den midlertidige bevæpningennb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber142nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record