Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKnutsson, Johannes
dc.date.accessioned2014-02-25T08:21:32Z
dc.date.available2014-02-25T08:21:32Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.isbn978-82-7808-104-4
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/175108
dc.description.abstractEn av politiets hovedoppgaver er å etterforske lovbrudd. For å bedømme etterforskningsvirksomheten benyttes ofte noen enkle sammenfattende mål. I politiets rutiner for virksomhetsoppfølging og styringsverktøy (PSV) er f.eks. både oppklaringsprosent og saksbehandlingstid med som noen av målene politiet måles opp mot. I denne studien undersøkes det i hvilken grad slike sammenfattende verdier kan si noe om hvordan virksomheten arter seg og om de kan gjenspeile substansielle forskjeller mellom distrikter, slik at man kan si hvorvidt de bedriver en effektiv virksomhet eller ikke. Ulike lovbrudd har ulike muligheter for oppklaring. Fordelingen av de ulike lovbruddene er forskjellig i landets 27 politidistrikt, og forutsetningene for oppklaring er følgelig forskjellig mellom de enkelte politidistrikt. I undersøkelsen sammenlignes fire politidistrikt. Analysene viser at det ikke er mulig og enkelt konkludere med at et politidistrikt med generelt høy oppklaringsverdi er mer effektivt enn et med lavere oppklaringsverdi. Det samme resultat gjelder også måling av saksbehandlingstid. Politidistrikt med lik oppklaringsverdi eller saksbehandlingstid kan i realiteten ha store forskjeller mellom ulike typer av forbrytelser og de avgjørelser som besluttes i, og som følge av, etterforskningsarbeidet i det aktuelle saksfeltet. I rapporten nevnes ulemper med å styre politivirksomheten med enkle kvantitative mål. Erfaringer viser at styring etter enkle kvantitative mål kan være risikabel. I ledelsen av det enkelte politidistrikt kan styring gjennom enkle måleparametere føre til en dysfunksjonell ledelsesform hvor fokus på enkel måloppnåelse vil kunne øke trykket til å jukse med de innsamlede statistiske opplysningene. Rapporten fremhever viktigheten av at politiet følger opp virksomheten gjennom bruk av både kvantitative og kvalitative måleparametere. Å utforme slike oppfølgingsrutiner er en krevende oppgave, og innbefatter at de som utvikler evalueringssystemene må besitte gode innsikter i politivirksomheten og dessuten ha gode kunnskaper i evaluering- og oppfølgning som metode.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherPolitihøgskolenno_NO
dc.relation.ispartofseriesPHS Forskning
dc.relation.ispartofseries2013: 3
dc.subjectetterforskningno_NO
dc.subjectpolitino_NO
dc.subjectoppklaringsprosentno_NO
dc.subjectsaksbehandlingstidno_NO
dc.subjecteffektivitetno_NO
dc.subjectmålstyringno_NO
dc.titleMåling av effektivitet i etterforskning : delrapport i «Etterforskningsprosjektet»no_NO
dc.typeReportno_NO
dc.source.pagenumber76no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel