| dc.description.abstract | Stadig flere og mer omfattende produksjoner og presseoppslag basert på massemedias adgang til å følge politiet fra innsiden, har aktualisert behovet for en rettslig gjennomgang av rammene for en slik praksis. De siste årene har TV-serier som Politiet, Kripos og Krimvakta flyttet grenser i forhold til hvor nært politiets hverdag allmennheten slipper til. Målet med denne rapporten er å skape en større forståelse for hvordan en slik praksis må utøves for å ivareta kolliderende rettigheter og hensyn. Rapporten tar for seg hvilke grunnleggende hensyn som eksisterer i spenningsfeltet mellom personvern, offentlighet og kriminalitetsbekjempelse. Politiets taushetsplikt fortolkes med pressens deltakende observasjon for øyet, i tillegg til de øvrige regelsett med relevans for temaet. Videre studerer rapporten hvilken rettslig betydning avtaler mellom politiet og det deltakende medium kan tillegges, blant annet for politiets adgang til å betinge seg kontroll med i hvilket omfang sensitive opplysninger publiseres i etterkant av deltakelsen. For å bedre forstå spenningsforholdet som eksisterer mellom politiets og pressens syn på behovet for hemmelighold, vier rapporten mye plass til temaer av typisk pressefaglig karakter. Målet med å behandle juridiske og pressefaglige momenter fortløpende er å gi rapporten en praktisk tilnærming til temaet, slik at den kan være av interesse både for politiansatte, journalister og andre. | en |
