| dc.description.abstract | I denne avhandlingen har forfatteren tatt sikte på å klargjøre og forstå hva som er politisk siktemål med politiråd, samt hvordan politiråd etableres og fungerer lokalt. To viktige forskningsspørsmål er; a) hva er bakgrunn for regjeringens beslutning om politiråd i 2007, og b) hvordan foregår politirådsamarbeid i praksis? Gjennom analyse av politiske dokumenter fremstår de fire begrepene samarbeid, forebygging, lokalsamfunn og trygghet som sentrale i myndighetenes argumentasjon for politiråd. Det trekkes paralleller til hvordan disse begrepene også internasjonalt er sentrale i kriminalpolitikken.
Videre i studien utforskes fem strategisk utvalgte politiråd i lys av de fire nøkkelbegreper nevnt ovenfor. Det fremgår at politiråd oppfattes som en ny form for samarbeid, formalisert på ledelsesnivå i politi og kommune med politirådmøtet som felles samhandlingsarena. Informasjonsutveksling, kartlegging, ansvarsfordeling, etablering av felles strategi og planarbeid er sentrale aktiviteter i møtene. Studien viser videre at formaliseringen av samarbeidet også har ført til en større grad av uformell kontakt mellom de sentrale deltagere, henholdsvis ordfører og lokal politileder. Politirådene fremstår som opptatt av forebygging av lokale problemer. Det fokuseres på ulike problemer og målgrupper, samtidig som sosiale og situasjonelle forebyggende perspektiv synes å leve side om side. Politirådene synes tuftet på en sosialdemokratisk forebyggingstradisjon, samtidig som en ansvarliggjørende tankegang, der det fokuseres på hvem som har ansvar for å forebygge lokale problemer, gjør seg gjeldende. Politirådene bringer frem og anvender kunnskap om lokalsamfunnet, og det siktes mot å ivareta ”alle” innbyggerne og derigjennom realisere bildet av ”den gode kommune”. Det legges her vekt på ulike hensyn, kommunens omdømme så vel som omsorg for innbyggerne, estetikk så vel som etikk. Deltagerne i politirådene oppfatter trygghet som en sentral målsetting. De synes å innta en pragmatisk holdning, der det å skape forutsigbarhet oppfattes som vesentlig. Samarbeidet anses derfor av deltagerne som trygghetsskapende i seg selv. For det ene ved at innbyggerne får visshet om at kommune og politi samarbeider, for det andre ved at samarbeidet rent praktisk fører til en bedre samordning. Politirådene synes å ha en bredere velferdstrygghet som referanse, snarere enn ”bare” kriminalitetsreduksjon.
Studien gir bilde av politiråd som en velfungerende og nærmest idyllisk samarbeidsarena, som fungerer i tråd med kriminalpolitiske målsettinger. Det fremstår som om de sentrale deltagerne i samarbeidet tar felles ansvar for lokale problemer, slik begrepet ryggdekning innebærer å dekke hverandres rygger og stå sammen om felles mål. Avslutningsvis spørres det om etableringen av mektige lokale politirådenheter kan ha implikasjoner som ikke er forutsatt. Dette ved at samarbeidet får preg av en fusjon og kommer i strid med viktige grunnprinsipper for politiutøvelsen i et demokratisk samfunn. Ovennevnte ryggdekning vil her kunne få ansvarsfraskrivelse som utilsiktet konsekvens. | en |
