Show simple item record

dc.contributor.authorHellesø-Knutsen, Kristin
dc.date.accessioned2013-12-12T08:35:37Z
dc.date.available2013-12-12T08:35:37Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.isbn978-82-7644-554-1
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/174725
dc.descriptionThesis submitted in fulfillment of the requirements for degree of PHILOSOPHIAE DOCTORno_NO
dc.description.abstractDenne studien tar for seg faktorer som kan påvirke valg av selvinitierte oppdrag hos patruljerende politi. Det undersøkes om risikopersepsjon og grad av opplevd styring kan bidra til å forklare hvor viktig tjenestepersonene mener det er å avdekke eller redusere forekomsten av ulike hendelser når de kjører patrulje. Utvalget består av 383 tjenestemenn og -kvinner fra totalt 106 ulike driftsenheter i 7 politidistrikt i Norge. Alle respondentene jobber med ordenstjeneste på lensmannskontorer eller politistasjoner. Svarprosenten er 43. Studien ble innledet med en eksplorerende kvalitativ forundersøkelse i form av 230 timer observasjon, som danner grunnlag for hovedundersøkelsen. Hovedundersøkelsen er basert på en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse. Måleinstrumentet består av spørsmål om kognitive risikovurderinger og emosjonelle aspekter ved risiko, samt spørsmål om opplevd styring og autonomi, i tillegg til bakgrunnsvariabler. Spørreskjemaet ble administrert som selvrapporteringsskjema via Questback høsten 2010. Resultatene viser at politifolkene i begrenset grad opplever å være styrt av ledere og beslutninger som er tatt høyere opp i politiorganisasjonen. De oppgir å ha rom til å prioritere ut fra egne vurderinger, og det de prioriterer er mest påvirket av egne interesser. Resultatene viser også at når politifolkene prioriterer ut fra egne risikooppfatninger, vektlegger de hvor store konsekvenser en hendelse kan ha, mens de ser bort fra hvor sannsynlig det er at konsekvensene vil skje. De synes det er viktigere å lete etter situasjoner de oppfatter som alvorlige, men som opptrer relativt sjelden, enn å prioritere mer vanlige risikosituasjoner. Slik kan det se ut til at politifolks jakt på alvorlige hendelser går på bekostning av annen type risiko, f.eks. uønsket atferd i trafikken, som statistisk sett representerer en større skadefrekvens og som også ligger klart innenfor de oppgaver som tilhører ordenstjenesten.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversitetet i Stavangerno_NO
dc.subjectpolititjenestepersonerno_NO
dc.subjectrisikopersepsjonno_NO
dc.subjectselvinitierte oppdragno_NO
dc.subjectpatruljetjenesteno_NO
dc.subjectvurderingskriterierno_NO
dc.subjectemosjonerno_NO
dc.subjectstyringsprinsipperno_NO
dc.subjectautonomino_NO
dc.subjectpolitiledelseno_NO
dc.subjectalvorlige hendelserno_NO
dc.subjectkvalitativ metodeno_NO
dc.subjectkvantitativ metodeno_NO
dc.subjectpolitiforskningno_NO
dc.titleJakten på risiko : vurderinger, følelser og valg hos patruljerende politino_NO
dc.typeDoctoral thesisno_NO
dc.source.pagenumbervi, 330, LVIIIno_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record