| dc.description.abstract | Kan politiet sette opp et filter på internett og inndra alle barnepornobilder som fanges opp av filteret? Dette er et av spørsmålene som behandles i Inger Marie Sundes doktoravhandling.
Avhandlingen analyserer gjeldende rett for inndragning av datafiler. Hovedspørsmålet er om reglene åpner for filtrering av ulovlig innhold på internett. Dette er praktisk for eksempel for datafiler med overgrepsbilder av barn (også kalt ”barnepornografi”) og datafiler med skadelig dataprogram som ”datavirus”, ”orm” og ”trojaner”.
Inndragning er en strafferettslig reaksjon som både kan idømmes alene og ved siden av straff som fengsel og bot. Straffeloven gir adgang til å inndra ”ting”. Inndragning innebærer at tingen fratas lovbryteren med varig virkning. Inndragning kan rettes både mot fysiske og immaterielle objekter som narkotika, pengesedler, datautstyr, rett til fast eiendom og pengekrav.
Avhandlingen konsentrerer seg om to hovedtema. Først drøftes om datafiler som er tatt i beslag av politiet kan inndras. I praksis er det tale om datafiler som er lagret på beslaglagt datautstyr m.v.. Spørsmålet er altså om politiet kan inndra barnepornobilder m.v., som de finner på en PC som er beslaglagt hos en mistenkt. Behandlingen involverer en bredere drøftelse av de strafferettslige begrepene ”ting” og ”gjenstand” i forhold til informasjonsteknologi. Videre vurderes betydningen av teknologinøytralitet som reelt hensyn ved fortolkning av straffeloven. Konklusjonen er at inndragningsreglene gir adgang til å inndra datafilene. Inndragningsbeslutningen kan spesifisere de filer som omfattes ved henvisning til filenes unike tekniske identitet (sjekksummen).
Det andre hovedtemaet er om inndragningsbeslutningen kan anses å omfatte identiske datafiler som er andre steder enn i beslaget, typisk på internett. Dersom et barnepornografisk bilde er besluttet inndratt, kan man da også inndra kopier av dette bildet som er spredt på internett? Det oppstår spørsmål om å gi inndragningsbeslutningen virkning for ukjent eier eller besitter. Identiske datafiler er ”dubletter” og har identisk sjekksum. Identiteten fastslås av datasystemene og kan brukes som grunnlag for filtrering. Videre oppstår det spørsmål om det rettslige grunnlaget for at dublettene skulle anses å være inndratt. Her har avhandlingen to innfallsvinkler: Den ene baserer seg på en parallell til inndragning av bøker, og betydningen av den teknologinøytrale utformingen av inndragningsreglene i straffeloven av 2005. Den andre tar utgangspunkt i at elektroniske data grunnleggende sett har andre egenskaper enn fysiske objekter. Spørsmålet er om det rettslige begrepet ”ting” omfatter alle dublettene fordi tid og sted ikke har samme mening på nettet som i den fysiske verden. I så fall kan inndragning av dubletter ved filtrering skje når inndragningsbeslutning er avsagt for en av dem. Avhandlingen konkluderer med at den sistnevnte tilnærmingen har best rettskildemessig forankring, særlig på grunn av sammenhengen med den rettstilstand som er kartlagt under første hovedtema.
Til sist vurderes inndragning i nettet ved filtrering av datafiler i forhold til personvern og ytringsfrihet, jf. EMK art. 8 og 10. Konklusjonen er at disse rettighetene ikke er til hinder for inndragning i nettet. Analysen indikerer også at det foreligger en positiv forpliktelse til å inndra overgrepsbilder i nettet. | en_US |
