Om straffeloven § 333 og politiets hjemmel for å kreve opplysninger om personalia

Abstract

Artikkelen tar utgangspunkt i at straffeloven § 333 har en dobbelfunksjon, som både straffebud og inngrepshjemmel. Det gis en kort oversikt over innholdet i bestemmelsen, før det redegjøres for at dobbelfunksjonen ikke forelå da bestemmelsen ble vedtatt, idet det den gang var særskilt lovhjemmel for adgangen til å pålegge personer å oppgi sine personalia. Det omtales deretter at § 333 er utformet på en måte som gjør at den som inngrepshjemmel betraktet, ikke fullt ut kan anses å oppfylle legalitetsprinsippets klarhetskrav. Det undersøkes om politiloven § 7 kan tjene som alternativt hjemmelsgrunnlag for pålegg om å oppgi personalia, men det konkluderes med at denne ikke er egnet til å erstatte straffeloven § 333. Avslutningsvis fremmes det forslag til en ny, separat påleggshjemmel som inntas i politiloven, og til omformulering av straffebudet.