dc.description.abstract | I omtale av retten, og ved anvendelse av dens innhold, forekommer begrepene ‹prinsipp›
og ‹rettsprinsipp› ganske hyppig. Om det er den ene eller den andre betegnelsen som brukes, gir normalt ikke uttrykk for noen forskjell i meningsinnhold: Når det snakkes om prinsipper som del av det rettslige argumentasjonsmaterialet, vil det være rettsprinsipper det siktes til, selv om dette i en gitt sammenheng bare er underforstått. Prinsippets status som rettsprinsipp oppstår nettopp ved at prinsippet anses som et moment med relevans for rettens innhold. Prinsippterminologien brukes både i norsk og utenlandsk rettsteori, og den brukes i betydelig omfang i norske rettsavgjørelser, derunder avgjørelser fra Høyesterett.
Hovedsiktemålet med artikkelen er i første rekke av pedagogisk art, nemlig å gi en samlet oversikt over noen spørsmål som har vært behandlet i litteraturen, vedrørende rettsprinsippers betydning i norsk rett, samt å fremsette noen refleksjoner rundt disse. | en_US |