| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker etterretning som en form for kunnskapsbasert politiarbeid og en støttefunksjon for ledelse. En ambisjon med Nærpolitireformen er at etterretning skal fungere som beslutningstøtte for ledere og danne grunnlag for styring, noe som gjør det interessant å undersøke hvordan etterretningsfaget oppfattes fra politilederes ståsted. Derfor belyser jeg i denne oppgaven følgende forskningsspørsmål: I et politilederperspektiv; hva er etterretning og hvordan brukes det som grunnlag for styring?
Inspirert av institusjonell etnografi utforsker jeg etterretning sett fra politilederes ståsted. Jeg besvarer problemstillingen gjennom analyse av policydokumenter og intervjuer et utvalg politiledere foretatt før (2013) og etter (2021) Nærpolitireformen.
Funn i oppgaven tyder på at etterretning, slik det beskrives i Etterretningsdoktrinen, for politilederne er en ny form for kunnskapspraksis. En kunnskapspraksis som innebærer en kollektiv, systematisk, skriftlig og objektiv tilnærming og som står i motsetning til eksisterende og gamle kunnskapspraksiser i slik politilederne oppfattet det i 2013. De eksisterende og gamle kunnskapspraksisene var for lederne en individuell og muntlig kunnskapspraksis, som i et lederperspektiv var mindre pålitelig. Overordnet sett indikerer mine funn en endret praksis og en endret forståelse i praksisfeltet der etterretning har gått i fra å være en primært muntlig og fordekt virksomhet, til å bli en mere strukturert form for beslutningsstøtte.
Kunnskapsbasert politiarbeid knyttes til to ulike trender innen det kunnskapsbaserte paradigme; en trend som vektlegger profesjonalisering av politiarbeidet og en trend som vektlegger kontroll og standardisering gjennom styringsfilosofien New Public Management. I forskningsfeltet forstås etterretning ofte som en evidensbasert kunnskapspraksis som knyttes til den sistnevnte trenden. Basert på institusjonelle logikker lederne trekker veksler på når det gjelder etterretning og styring, samt konkrete historier om bruk av etterretning i relasjon til styring, finner jeg at etterretning i større grad virker i spenningen mellom disse to motsetningsfulle trendene fremfor kun å knyttes til trenden for målstyring, standardisering og kontroll. Forankret i politiledernes perspektiv mener jeg å finne et ønske om at både etterretning og styring utvikles til etisk gode og effektive praksiser gjennom både profesjonalisering og standardisering. | en_US |
