dc.description.abstract | Avhandlingen studerer ordensforstyrrelser som Oslo politiet har håndtert i Karl Johansgate i årene 1998 og 2008. Karl Johansgate har en spesiell betyding både for tilreisende og fastboende i Oslo. Politisosiologisk litteratur viser at karaktertrekk ved sentrale byområder gjør at det kan oppstå opphopninger av kriminalitet og uønsket aktivitet i slike områder. Håndtering av ordensforstyrrelser har alltid vært en sentral del av hverdagen til det patruljerende politiet. Siden politiet er gitt et stort handlingsregister for selv å løse slike hendelser, vil de i liten grad figurere i kriminalstatistikk. For å få innsikt i ordensforstyrrelser og publikums behov, vil det derfor ikke være hensiktsmessig med analyser av kriminalstatistikk. Vi trenger andre kilder til kunnskap. Politioperativt system, PO, kan brukes som en slik kilde til kunnskap om politiets aktivitet.
Politiet håndterte i 2008 33% flere ordensforstyrrelser i Karl Johansgate enn i 1998. Publikums henvendelser om ordensforstyrrelser har holdt seg overraskende stabilt i denne perioden. Dette kan være en indikasjon på at det er politiet som gjennom interne loggføringsrutiner og faglig fokus selv har ført til et forhøyet fokus omkring disse ordensforstyrrelsene.
Oslo politidistrikt knytter ordensforstyrrelser direkte til publikums trygghetsfølelse. Forfatteren diskuterer politiets fokus på “trygghet”, og advarer både mot en ureflektert tilnærming til trygghetsbegrepet, og mot et ensidig fokus på repressive og “mekaniske” metoder for å håndtere ordensforstyrrelser. For at publikum skal beholde sin tillit til politiet, må politiet håndtere hverdagslige utfordringer i et tett og gjennomtenkt samspill med de lokale omgivelser. | no_NO |